På denne dag: Hvordan så den sørvietnamesiske hovedstaden ut i dag for 50 år siden? Den 19. oktober 1968 ble en gruppe barnehjemsbarn satt på et fly i Tan Son Nhut lufthavn og sendt til Norge, ifølge en reportasje på Dagsrevyen tidligere denne uken. Samme dag sendte USAs ambassadør Bunker sitt ukentlige telegram til president Johnson der vi kan lese om tilstanden i landet.
Vi er i 1968, året med den såkalte Tet-offensiven. Tet er vietnamesisk nyttår. Vietnameserne feirer Tet som om det var julaften og 17. mai samtidig. Men nyttårsfeiringen i 1968 var ikke som andre nyttårsfeiringer. Det ble et overraskende angrep fra kommunistene som rammet den sivile befolkningen i de fleste provinshovedsteder i Sør-Vietnam.
«Tet-offensiven» var en kritisk hendelse for sørvietnameserne i min generasjon og selvsagt for dem som er eldre enn meg. Sørvietnameserne kaller ikke hendelsen som «Tet-offensiven», men kun med datoen «Tet Mau Than». På samme måte som når man kaller merkedagene 9. april, 11. september og 22. juli.
Det første angrepet kom i slutten av januar 1968, like overraskende som både 9. april, 11. september og 22. juli samtidig. Kommunistenes offensiv tok mange liv i Sør-Vietnam. I Vesten sier mange at Tet-offensiven snudde opinionen og at stadig flere i Vesten fikk sympati for Nord-Vietnam. I Sør-Vietnam skjedde det motsatte. Angrepet mobiliserte den sørvietnamesiske befolkningen. Byfolk fikk se kommunistenes brutalitet. Som kjent ble kommunistene under Nord-Vietnams ledelse slått ned i løpet av noen uker.
Men kommunistene ga seg ikke. De samlet styrkene og prøvde seg igjen i mai-juni, og igjen i august-september. Hver gang ble de ytterligere svekket. De trakk seg endelig tilbake til sine baser i Kambodsja og Laos.
I telegrammet USAs ambassadør Bunker sendte til president Johnson i dag for 50 år siden, fortalte Bunker at Sør-Vietnam på mange måter hadde kommet seg, både politisk og militært. Politisk var det et år siden Thieu ble valgt som president i et valg som etter min mening var det hittil mest demokratiske valget i Vietnams historie. Det var bemerkelsesverdig at den tidligere generalen Thieu nå lærte å følge de konstitusjonelle spillereglene.
En av Thieus støttespillere var den populære statsministeren Tran Van Huong. Huong hadde bakgrunn som lærer. Som statsminister satte han bl.a. i gang en effektiv anti-korrupsjonskampanje. Ifølge Bunker fjernet Thieu både korrupte ledere og militære ledere, som f.eks. general Le Nguyen Khang, som ikke støttet konstitusjonelt demokrati. Sør-Vietnam tok små skritt til demokratiet.
Militært var sørvietnameserne på offensiven. Kommunistene ble svekket med tap av mange liv. Mange av de gjenlevende som hadde vært hemmelige agenter (nam vung) ble avslørt. Statsminister Huong lyktes også med å mobilisere ungdommer til å slutte seg til de sørvietnamesiske selvforsvarsstyrkene (Nhan dan tu ve).
Den humanitære siden fikk lite oppmerksomhet hos vestlige journalister. Gitt den kritiske situasjonen er jeg imponert over hvor raskt sørvietnameserne hjalp krigsofrene til å komme tilbake til det normale livet så raskt.
I en slik situasjon prøvde Sør-Vietnams venn og leder i Komiteen for Sydøst-Asia, Torbjørn Jelstad, sammen med sine medarbeidere Per Flatabø og Eva Gundersen, å redde noen få av Saigons foreldreløse barn. Da nordmennene kom til Saigon i oktober 1968, lot de seg kanskje lite imponerte over hva Saigon-befolkningen hadde klart å komme seg gjennom etter kommunistenes gjentatte angrep. Nordmennene så kontrasten til fredelige Norge. Men hva annet kunne man forvente seg å se i Saigon oktober 1968, eller Ground Zero i New York noen måneder etter 11. september. Uansett rakk nordmennene å plukke ut de heldige barna og sette dem på flyet som forlot Saigon den 19. oktober 1968. Barna fikk et nytt liv i Norge. Ifølge NRK klarte mange seg bra her i landet. Jeg er glad på deres vegne.
Kilder:
- NRK: Et fly fullt av barn.
- Ambassadør Bunker: The Bunker Papers. Pdf-fil: digitalassets.lib.berkeley.edu/ieas/IRM_005.2.pdf
- Mine innlegg Tet-offensiven
- DØDSAPENS ÅR – TÉT MÂU THÀN – CHÊ´T MÂU THÀN
- Les også Liz Buers bok: Flyet fra Saigon. Frekk forlag 2018.
Vietnamkrigen 
Hei. Takk for alle artikler om VN. Apropos Tết. Da jeg besøkte VN tidligere i år, kjøpte jeg en vietnamesisk oversettelse av Don Oberdorfers bok Tet. The Turning Point in the Vietnam War. Så vidt jeg kunne se, med min begrensede innsikt, har oversetteren Hà Nguyễn vært svært etterrettelig, men etter å ha gått igjennom oversettelsen avsnitt for avsnitt, ser jeg at den til sammen tilsvarer bare 170 sider av Oberdorfers bok på 340 sider. Utlukningen har som du sikkert forstår, skjedd med sikker politisk hånd.
En annen sak jeg så både i Saigon, Da Nang og andre steder deriblant Hue (!), var store bannere og plakater med oppslag om den forferdelige Tết Mậu Thân som rammet VN for 50 år siden (som også var foranledningen til utgivelsen av oversettelsen). Ikke desto mindre ble selvsagt nước Mỹ fremstilt som aggressor. Hva vietnamesere som opplevde Tết, tenker om myndighetene som frekt omskriver historien slik, skulle være interessant å vite. Tom Cato
Hei Tom Cato. Takk for verdifull info om Vietnamkrigen.