Category Archives: I dag i historien

DDR 7 oktober – ett jubileum över en diktatur som föll

I dag är det 70 år sedan DDR grundades. 30 år sedan DDR-diktaturen genomförde sitt allra sista firade. Snart är det jubileum för en mur som föll. Hur kan man förklara detta absurda land?

Les den svenske journalisten Lena Breitners refleksjon over DDR og tyske båtflyktninger i Sverige: DDR 7 oktober – ett jubileum över en diktatur som föll

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien

14. juni: 70 år siden Staten Vietnam ble dannet

På denne dag:

Den 14. juni 1949 ble Staten Vietnam dannet. Det skjedde da den tidligere keiseren Bảo Đại ankom Saigon for å overta Sør-Vietnam som inntil denne dagen hadde vært en del av Frankrike. Bakgrunnen var Halong Bay-avtalen, eller Accords de la baie d’Along på fransk, fra 5. juni 1948, da Frankrike anerkjente Vietnams uavhengighet som en stat i den franske unionen.

Problemet med Halong Bay-avtalen var at den ikke inkluderte Sør-Vietnam. Etter at avtalen ble undertegnet, insisterte Bảo Đại på at Frankrike skulle gi fra seg Sør-Vietnam. Det gikk et år før han fikk ønsket oppfylt. Som statssjef dannet han Staten Vietnam i dag for 70 år siden. Han valgte flagget som senere ble kjent som Republikken Vietnams (Sør-Vietnams) flagg, med tre røde striper på gul bakgrunn.

Betydningen av Staten Vietnam har vært underkommunisert av mange vestlige historikere. Vietnameserne som ikke aksepterte kommunistregimet under Hồ Chí Minhs ledelse, så på Staten Vietnam som sin egen stat. Staten Vietnam heter Quốc Gia Việt Nam på vietnamesisk. Ordet “Quốc Gia” bruker vietnamesere senere som motparten til «cộng sản», eller kommunistene.

Selv om Frankrike på papiret anerkjente vietnamesernes selvstendighet, gikk det tregt med realiseringen. Men vietnameserne ga seg aldri. Først under president Ngô Đình Diệm at sørvietnameserne klarte å sparke ut franskmennene som hadde klamret seg til makten over Sør-Vietnam.

Staten Vietnam hevdet kontroll over hele Vietnam i konkurransen med Hồ Chí Minhs stat. Etter Geneve-avtalen i 1954 fikk Ho Nord-Vietnam, mens «phe Quốc Gia » fikk Sør-Vietnam og omdøpte landet til Republikken Vietnam under president Ngô Đình Diệm . Kommunistene vant dessverre Vietnamkrigen i 1975 og la hele landet under et diktatur.

2 kommentarer

Filed under I dag i historien, Sør-Vietnam

19. oktober 1968: Tilstandsrapporten og flyet fra Saigon

På denne dag: Hvordan så den sørvietnamesiske hovedstaden ut i dag for 50 år siden? Den 19. oktober 1968 ble en gruppe barnehjemsbarn satt på et fly i Tan Son Nhut lufthavn og sendt til Norge, ifølge en reportasje på Dagsrevyen tidligere denne uken. Samme dag sendte USAs ambassadør Bunker sitt ukentlige telegram til president Johnson der vi kan lese om tilstanden i landet.

Vi er i 1968, året med den såkalte Tet-offensiven. Tet er vietnamesisk nyttår. Vietnameserne feirer Tet som om det var julaften og 17. mai samtidig. Men nyttårsfeiringen i 1968 var ikke som andre nyttårsfeiringer. Det ble et overraskende angrep fra kommunistene som rammet den sivile befolkningen i de fleste provinshovedsteder i Sør-Vietnam.

«Tet-offensiven» var en kritisk hendelse for sørvietnameserne i min generasjon og selvsagt for dem som er eldre enn meg. Sørvietnameserne kaller ikke hendelsen som «Tet-offensiven», men kun med datoen «Tet Mau Than». På samme måte som når man kaller merkedagene 9. april, 11. september og 22. juli.

Det første angrepet kom i slutten av januar 1968, like overraskende som både 9. april, 11. september og 22. juli samtidig. Kommunistenes offensiv tok mange liv i Sør-Vietnam. I Vesten sier mange at Tet-offensiven snudde opinionen og at stadig flere i Vesten fikk sympati for Nord-Vietnam. I Sør-Vietnam skjedde det motsatte. Angrepet mobiliserte den sørvietnamesiske befolkningen. Byfolk fikk se kommunistenes brutalitet. Som kjent ble kommunistene under Nord-Vietnams ledelse slått ned i løpet av noen uker.

Men kommunistene ga seg ikke. De samlet styrkene og prøvde seg igjen i mai-juni, og igjen i august-september. Hver gang ble de ytterligere svekket. De trakk seg endelig tilbake til sine baser i Kambodsja og Laos.

Hue-massakre1

Levninger etter Hue-massakren begått av Hanois styrker under «Tet-offensiven» i 1968.

I telegrammet USAs ambassadør Bunker sendte til president Johnson i dag for 50 år siden, fortalte Bunker at Sør-Vietnam på mange måter hadde kommet seg, både politisk og militært. Politisk var det et år siden Thieu ble valgt som president i et valg som etter min mening var det hittil mest demokratiske valget i Vietnams historie. Det var bemerkelsesverdig at den tidligere generalen Thieu nå lærte å følge de konstitusjonelle spillereglene.

En av Thieus støttespillere var den populære statsministeren Tran Van Huong. Huong hadde bakgrunn som lærer. Som statsminister satte han bl.a. i gang en effektiv anti-korrupsjonskampanje. Ifølge Bunker fjernet Thieu både korrupte ledere og militære ledere, som f.eks. general Le Nguyen Khang, som ikke støttet konstitusjonelt demokrati. Sør-Vietnam tok små skritt til demokratiet.

Militært var sørvietnameserne på offensiven. Kommunistene ble svekket med tap av mange liv. Mange av de gjenlevende som hadde vært hemmelige agenter (nam vung) ble avslørt. Statsminister Huong lyktes også med å mobilisere ungdommer til å slutte seg til de sørvietnamesiske selvforsvarsstyrkene (Nhan dan tu ve).

Den humanitære siden fikk lite oppmerksomhet hos vestlige journalister. Gitt den kritiske situasjonen er jeg imponert over hvor raskt sørvietnameserne hjalp krigsofrene til å komme tilbake til det normale livet så raskt.

I en slik situasjon prøvde Sør-Vietnams venn og leder i Komiteen for Sydøst-Asia,  Torbjørn Jelstad, sammen med sine medarbeidere Per Flatabø og Eva Gundersen, å redde noen få av Saigons foreldreløse barn. Da nordmennene kom til Saigon i oktober 1968, lot de seg kanskje lite imponerte over hva Saigon-befolkningen hadde klart å komme seg gjennom etter kommunistenes gjentatte angrep. Nordmennene så kontrasten til fredelige Norge. Men hva annet kunne man forvente seg å se i Saigon oktober 1968, eller Ground Zero i New York noen måneder etter 11. september. Uansett rakk nordmennene å plukke ut de heldige barna og sette dem på flyet som forlot Saigon den 19. oktober 1968. Barna fikk et nytt liv i Norge. Ifølge NRK klarte mange seg bra her i landet. Jeg er glad på deres vegne.

Kilder:

2 kommentarer

Filed under I dag i historien

15. oktober 1968: Når skolesystemet vil indoktrinere barn og unge

«Ekstreme ideologier vil alltid forsøke å få innpass i skolesystemet for å kunne indoktrinere barn og unge,» advarte den kloke Aftenposten-spaltisten Andreas C. Halse tidligere denne uken. «De lærer folk å hate,» skrev Halse som også er leder i Svenssonsstiftelsen. Han viser til det som skjer i vårt naboland Sverige.

Men indoktrinering av barn har en lengre historie i verden. Et eksempel på det finner vi i brevet som Nord-Vietnams president Ho Chi Minh sendte til landets lærere denne uken for 50 år siden. I brevet datert 15. oktober 1968 krevde han at de nordvietnamesiske lærerne og elevene i skolen skulle ha «absolutt lojalitet til revolusjonen, uinnskrenket tro på [kommunist]partiets ledelse, vilje til å påta seg enhver oppgave tildelt av partiet og folket».

Ho Chi Minh var populær blant radikaliserte ungdommer i Vesten den gangen. Men sett utenfra var Hos brev et godt eksempel på hjernevasking. Det nordvietnamesiske regimet skapte myten om at Ho Chi Minh, kommunistpartiet og folket var ett. Ikke helt ulikt propagandaen under Hitlers regime: «ein Volk, ein Reich, ein Führer«. Hitler krevde absolutt lojalitet hos sine undersåtter.

I motsetning til Nord-Vietnams indoktrineringssystem, valgte den sørvietnamesiske skolen å utdanne elever til å tro på frihet og demokrati og til å avvise at mennesker er midler for noen ideologi. Det kan man lese i en nylig publisert artikkel av Olga Dror om utdanningsinstitusjonene i Vietnam under krigen.

«Vi har ikke råd til naivitet i møte med ekstremisme,» konstaterte Andreas C. Halse. Jeg er enig med ham.

Kilder:

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien

Juli 1945: frihetenes uke

På denne dag: Den 21. juli 1945 publiserte ukemagasinet Thanh Nghị de 3 kongelige forordningene som keiser Bảo Đại hadde utstedt. Den første forordningen gjaldt organisasjonsfrihet og ga folket friheten til å danne politiske, kulturelle, religiøse eller sosiale organisasjoner. Den andre forordningen ga borgere friheten til å danne fagforeninger, mens den siste forordningen stadfestet retten til forsamlinger.

Magasinet Thanh Nghị virket begeistret for forordningene og kalte de første dagene i juli – perioden fra 5. til 9. juli 1945 – frihetenes uke, eller «một tuần của các tư do». Ifølge magasinet hadde utallige organisasjoner dukket opp som paddehatter siden 9. mars [1945]. Magasinet så fram til at regjeringen dannet institusjoner som ville garantere frihetene.

Thanh-Nghi-21-07-1945

Thanh-Nghi-21-07-1945. Source: http://www.thuviennguoiviet.com/

Hvorfor var det en slik begeistring, og hvilken regjering var det snakk om? Forordningene kom i en spesiell kontekst i 1945. Som kjent okkuperte Frankrike hele Vietnam fra 1883 helt fram til 1945. I norske lærebøker står det ofte at Vietnam var okkupert av Japan under den andre verdenskrigen i 1940 – 1945. Det er bare halve sannheten. I virkeligheten fortsatte franskmennene å styre over Vietnam under krigen. Franske politimenn fortsatte å styre Vietnam og fengsle vietnamesere, mens japanske soldater brukte Vietnam som basen for å angripe andre land i Sørøst-Asia. Først den 9. mars 1945 gjennomførte japanerne et kupp som satte franskmennene ut av spill i Vietnam. Keiser Bảo Đại erklærte Vietnam som uavhengig og annullerte «avtalene» fra 1800-tallet som ga Frankrike herredømme over Vietnam.

Keiser Bảo Đại ga historiker, lærer og forfatter Trần Trọng Kim i oppdrag å danne en regjering. Hensikten var å ha et demokratisk, parlamentarisk styre i monarkiet. Trần Trọng Kim dannet regjering i april 1945. I en ny bok argumenterer historiker Phạm Cao Dương for at Bảo Đại og Trần Trọng Kim-regjeringen var patrioter som ville danne et uavhengig, demokratisk Vietnam mens de visste at japanerne snart ville tape krigen. Kim-regjeringen eksisterte kun i fire måneder, men deres reformer kastet lange skygger i moderne Vietnams historie. Deres regjering ble ifølge historiker Phạm Cao Dương motarbeidet av kommunistene under Ho Chi Minhs ledelse. Kommunistene ville ha maktmonopol i landet og stemplet derfor Kim-regjeringen som lakeier under japanerne. Mange historiebøker gjengir kommunistenes beskyldninger uten å forstå konteksten.

Trần Trọng Kim-regjeringen besto av patriotiske intellektuelle. På grunn av interne stridigheter ble regjeringen oppløst i august 1945. I vakuumet som etterfulgte og etter japanernes kapitulasjon, klarte kommunistene til å ta makten over Vietnam i august og erklære Vietnam uavhengig (på ny) i september.

Hvordan gikk det med frihetene? Ironisk nok ga Ho Chi Minh-regjeringen den 22. september 1945 en forordning som fjernet alle frie fagforeningene. Nord-Vietnam var under Vietnamkrigen, og Vietnam er i dag et ettpartisystem med begrensede friheter.

Kilde:

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien

Sveket mot Sydvietnam

Når norske medier skriver om Vietnamkrigen, utelater de ofte båtflyktninger. Men når de skriver om båtflyktninger, tar de ofte inn krigen som om flyktningene hadde flyktet fra krigen og ikke fra diktaturet. Redakør Hans Stigsson bryter mønsteret. I den svenske avisen Norrköpings tidningar publiserte han nylig en god artikkel om Olof Palme og Tetoffensiven og koplet inn svenskenes holdninger til båtflyktninger:

Nordvietnam var kommunistiskt och nu väntade en grym samhällsomstöpning. Åren efter segern 1975 avrättades tiotusentals människor, ytterligare hundratusentals fängslades eller tvångsförflyttades. På tjugo år försökte två miljoner människor fly förtrycket, men det var framför allt flykten 1978-79 som skapade begreppet båtflyktingar.

Det var flyktingar som inte var välkomna någonstans. Vissa skickades tillbaka, men lejonparten hamnade till sist i USA.

Sverige hade gott rykte som flyktingvänligt, men när Washington hörde för sig om möjligheterna att ta emot vietnameser redan 1975 svarade utrikesminister Sven Andersson (S) nekande. Enligt hemligstämplade uppgifter (som inte läckte ut förrän i samband med Wikileaks) slingrade sig Andersson och förklarade att opinionen skulle vara motvillig…

Han slog huvudet på spiken. Båtflyktingarna passade inte in i det svenska narrativet om Vietnamkriget. Den så kallade Vietnamrörelsen var inte bara påtagligt vänstervriden, utan också med betydande inflytande över opinionen. Många hade öppet sympatiserat med FNL och kommunistregimen i Nordvietnam. Båtflyktingarna var en förarglig påminnelse om att konflikten inte varit svartvitt – och naturligtvis levande bevis för det kommunistiska förtrycket.

Lese hele artikkelen i avisens nettstedet: Sveket mot Sydvietnam.

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien

6. desember: landsby i brann

På denne dag:

I dag for 50 år siden rapporterte Time Magazine at kommunistene satte den sørvietnamesiske landsbyen Dak Son i brann. Dak Son var en liten landsby i Dak Lak-provinsen med 2.000 sivile innbyggere. I landsbyen bodde montagnardere, dvs. et minoritetsfolkeslag som bodde i fjellet i Sør-Vietnam. Av landsbyens 2.000 innbyggere var de fleste kvinner og barn. Landsbyen hadde også 800 montagnardere som hadde søkt tilflukt der etter at de måtte forlate sine hjemsteder pga. kommunistenes stadige trakasseringer.

Terror. Natt til 6. desember omringet 600 Vietcong-soldater landsbyen. Bevæpnet med 60 flammekastere brente Vietcongsoldatene alt: hus, trær, gjerder, høner, kornlagre, … Folk skrek og løp, men de revolusjonære flammene sparte verken kvinner eller barn. Vietcong-soldatene tvang de 160 overlevende personene ut av gjemmestedene, skjøt ned og drepte 60 av dem på stedet og bortførte de gjenværende 100. Dagen etter fant man 252 døde, mens 500 var savnet. Det er ikke overraskende at Dak-Son-massakren ikke er nevnt i den pretensiøse dokumentaren om Vietnamkrigen av Ken Burns og Lynn Novick som vises i NRK i høst.

Krigsforbrytelse? Hvorfor var sivile montagnardere målet for overgrepet i en slik planlagt aksjon? Angivelig ville kommunistene advare montagnardene mot å søke beskyttelse hos det sørvietnamesiske regimet. Vel en måned etter Dak-Son-overgrepet kom flere Viet Congs overfall mot sivilbefolkningen i forbindelse med Tet-offensiven og Hue-massakren.

Vietcongs angrep på sørvietnamesiske landsbyer var på den tiden blitt vanligere da vietnamkrigen hadde vart i 10-12 år. Til tross for kommunistenes terrorisering fikk de sympati fra mange i Vesten. I mai 1967 klarte Arne Kokkvoll og kolleger til å få Arbeiderpartiets landsmøte til å fatte et vedtak som lød at «… [FNL] representerer en nasjonal og sosial reisning med oppslutning fra de store folkemasser i Vietnam … Arbeiderpartiet tar avstand fra den amerikanske regjeringens politikk i Vietnam …»  (Godbolt s. 134). Arbeiderpartiet tok altså parti med de revolusjonære flammene i Vietnam, og ikke med de sivile innbyggerne som søkte beskyttelse hos det sørvietnamesiske regimet.

Kilder:

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, Sør-Vietnam