Tag Archives: Sovjet

10. februar: Vennskapsbåndet med Sovjet styrket

10. februar er det 50 år siden Nord-Vietnam og Sovjetunionen skrev under en historisk kommuniké i Ha Noi. Partene ble enige om «tiltak som skal gjennomføres for å styrke forsvarskapasiteten til Den demokratiske republikken Vietnams [Nord-Vietnam] » (Ginsburgs 1981, s. 289). Kommikéen avsluttet et 5 dagers besøk av Sovjetunionens statsminister Alexei Kosygin i Nord-Vietnam. Samtidig åpnet den en ny æra i Vietnamkrigen, der Sovjetunionens rolle som leverandør av våpen til Nord-Vietnam stadig ble viktigere.

Hvorfor var Alexei Kosygins besøk i Ha Noi i perioden 6. til 10. februar 1965 et vendepunkt i Vietnamkrigen?

Chicago Tribune om Kosygins besøk i Kina i 1965

Chicago Tribune om Kosygins besøk i Kina i 1965

I forrige blogginnlegg skrev jeg om Ho Chi Minhs valfart til Kina og Sovjet i 1950 for å be om anerkjennelse og hjelp. Mao hadde nettopp vunnet krigen mot de kinesiske nasjonalistene. Han var først ute med å gi diplomatisk anerkjennelse til Ho. Stalin nølte, men endte med å anerkjenne Ho av hensyn til Mao. Men Stalin delegerte til Mao oppgaven å gi Ho militær hjelp. Tidspunktet var perfekt for Ho, for som seierherre hadde Mao  mye militær ekspertise og våpen som kunne overføres til Ho.

I 1953 døde Stalin. Hans etterfølger Khrusjtsjov støttet ikke Nord-Vietnams ambisjon om å ta Sør-Vietnam med militær makt, og han besøkte aldri Nord-Vietnam. Under hans ledelse var hjelpen fra Sovjet til Nord-Vietnam beskjeden. Den sovjetiske hjelpen nådde sitt laveste nivå i 1964, slik det er bekreftet i arbeidet til den norske historikeren Mari Olsen. Sovjeterne manet om tilbakeholdenhet, men nordvietnameserne ville slåss – for å «frigjøre» folket i Sør. Det gikk ikke så bra mellom de sosialistiske brødrene, så det endte med at Nord-Vietnam i slutten av 1964 ba sovjetiske rådgivere om å dra hjem.

Kineserne støttet derimot krigerne i Nord-Vietnam og forsynet dem rikelig med våpen. Som jeg tidligere skrev i «Tall og fakta om Vietnamkrigen«, pøste formann Mao  i perioden 1955 til 1963 240.000 geværer, 2.730 artillerikanoner, 15 fly, 28 krigsskip samt 175 millioner våpenmagasiner til Nord-Vietnam (Zhang 1996). Bare i 1962 sendte Beijing 90.000 rifler og maskingeværer til Nord-Vietnam, nok utstyr til 230 infanteribataljoner. Men det kom enda mer! I desember 1964 skrev Kina og Nord-Vietnam under en avtale der Kina lovet å sende 300.000 kinesiske soldater til Nord-Vietnam, slik at Nord-Vietnam kunne sende sine til Sør (Gaiduk 1996, s. 16). 1964 var et opptrappingsår, slik jeg har skrevet i et tidligere innlegg.

Sovjetunionen kunne selvsagt ikke forholde seg likegyldig til den militære opptrappingen i Sørøst-Asia i 1964. Sovjeterne sto overfor et dilemma: de ville ha en fredelig sameksistens med USA, men ønsket samtidig ingen kritikk fra rivalen Kina for å svikte sosialistiske brødre. I tillegg ville ikke sovjeterne at nøytrale land som Thailand, Indonesia, … skulle komme ned fra gjerdet for å vandre mot USA. Kinas dominans i området skulle dempes.

Sovjetunionen fridde derfor til Nord-Vietnam, med tilbud om mer moderne våpen enn det kineserne kunne gi. CIA rapporterte allerede 3. februar 1965 at sovjetisk luftvernvåpen ble sett i Nord-Vietnam (Gaiduk s. 24). Kosigyns besøk i Hanoi i februar 1965 styrket vennskapsbåndene mellom våpenbrødrene. Nye forsendelser fra Sovjet fant sted i mars som følge av den underskrevne avtalen mellom Kosygin og Nord-Vietnam. I mai ble 15 sovjetiske krigsfly av typen MIG 15/17 observert i Nord-Vietnam (ibid s. 40).

Sovjetisering av Vietnamkrigen ble et faktum. Nord-Vietnams forsvarskapasitet var blitt styrket. Etter noen år ble Sovjets militære hjelp til Nord-Vietnam større enn Kinas.

Sør-Vietnam ble truet. Sørvietnamesiske soldater var dårligere utstyrt enn sine fiender. I mars 1965 kom de første amerikanske kampsoldater til Sør-Vietnam. For å matche kommunistenes overlegne våpen begynte amerikanerne i 1968 å gi sørvietnameserne automatrifler av type M-16.

Vietnamesiske ledere fra begge sider var etter min mening dyktige til å skaffe seg moderne effektive våpen fra sine stormakter. Det kostet det vietnamesiske folket 3-4 millioner liv. Nord-Vietnams sponsorer holdt ut litt lengre enn Sør-Vietnams. Det forklarer delvis krigens utfall.

Kilder:

  • Ginsburgs G, Slusser RM. A calendar of Soviet treaties: 1958-1973. Alphen aan den Rijn: Sijthoff & Noordhoff; 1981.
  • Olsen M. Solidarity and national revolution: the Soviet Union and the Vietnamese communists 1954-1960. Oslo, 1997.
  • Xiaoming Zhang. The Vietnam War, 1964-1969: A Chinese Perspective. The Journal of Military History, Vol. 60, No. 4 (Oct., 1996), 731-762.
  • Trần Gia Phụng: Hồ Chí Minh cầu viện năm 1950 (vietnamesisk)

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, Militærhistorie, Sør-Vietnam

30. januar: Alliansen med Mao Zedong

På denne dag: I dag for 65 år siden ankom Ho Chi Minh Kinas hovedstad Beijing. Samme dag ga Stalin diplomatisk anerkjennelse av Den demokratiske republikken Vietnam (DRV) under Ho Chi Minhs ledelse (Zhai 2000, s. 15).

La oss ha et tilbakeblikk på situasjonen i 1948 – 1950. Forholdet mellom allierte under andre verdenskrig var i ferd med å kjøles ned: Sovjet og Kina i Øst mot USA og vesteuropeiske land.

I 1948 hadde kommunistene den 25. februar tatt over regjeringsmakten i Tsjekkoslovakia. Dette var antakelig bakgrunnen for at Einar Gerhardsen 29. februar holdt den kjente Kråkerøy-talen med erklæringen: «Den viktigste oppgaven i kampen for Norges selvstendighet, for demokratiet og rettssikkerheten er å redusere kommunistpartiet og kommunistenes innflytelse mest mulig».

1949: NATO ble dannet i Washington D.C.. I Kina vant kommunistene under Maos ledelse i 1949 over Chiang Kai-Sheks nasjonalister etter mange års borgerkrig. Chiang Kai-Sheks styrker var opprinnelig mye større enn Mao sine, men Chiang mistet mange soldater i kampen mot japanerne under andre verdenskrig. Etter seieren over Chiang erklærte Mao  ved Tiananmenplassen i Beijing dannelsen av Folkerepublikken Kina (PRC) den 1. oktober 1949. Begivenheten ble høvelig feiret i Vietnam. Den 5. desember 1949 sendte Ho Chi Minh et gratuleringsbrev til Mao Zedong og uttrykket ønsket om å etablere diplomatisk forbindelse med PRC.

1950: Kineserne svarte med å gi Ho Chi Minhs regjering diplomatisk anerkjennelse den 18. januar 1950.

Kinesisk frimerke illustrerer møtet mellom Stalin og Mao i 1950

Kinesisk frimerke illustrerer møtet mellom Stalin og Mao i 1950

Ville Stalin følge etter? Stalin hadde anerkjent Indonesias Sukarno i 1947, men overså Ho Chi Minh (Duiker 2000, s. 421). Noen år senere måtte Stalin ta hensyn til sin største nabo, dvs. Kina.

Den 16. desember 1949 dro Mao til Moskva for å treffe Stalin, og Mao kom ikke tilbake til Beijing før 17. februar 1950. Mens han var i Moskva, klarte han å overtale Stalin til å gi DRV diplomatisk anerkjennelse. Etter anerkjennelsen fra Stalin ønsket Mao sin vietnamesiske kollega Ho velkommen til kommunistblokken.

De nevnte datoene er basert på boken til Qiang Zhai (2000, side 13-18), «China and the Vietnam wars 1950-1975». I en annen bok, Southeast Asia and the Cold War av Albert Lau fra 2012, står det at Ho kom til Beijing 2. februar 1950 og at han deretter dro fra Beijing til Moskva sammen med Mao. I enda en annen bok, Đèn Cù av Trần Đĩnh (Người Việt books2014, side 50), utfordrer forfatteren Trần Đĩnh den offisielle historieskrivingen. I memoarene mener Trần Đĩnh at Ho Chi Minh hadde møtt Mao i Beijing før Mao dro til Moskva.

I Vietnam eksisterte den gangen også «Staten Vietnam», som ble opprettet i juni 1949 og ledet av tidligere keiser Bao Dai. To rivaliserende regjeringer, både Staten Vietnam og DRV, krevde kontroll over samme territoriet. Mao og Stalins anerkjennelse av DRV brakte Vietnam dypere i den kalde krigen. Som en reaksjon ga USA i mars 1950 anerkjennelse til Bao Dais regjering som eneste lovlig i Vietnam.

Både DRV og Staten Vietnam trengte hjelp utenfra. For å vinne over indre og ytre fiender ba Ho Chi Minh ba ikke bare om diplomatisk anerkjennelse fra de sosialistiske stormaktenes, men han spurte også om hjelp. Stalin var entusiastisk med forbehold, og fortalte Ho at:

from now on, you [Ho] can count on our assistance, especially now after the war of resistance, our surplus materials are plenty, and we will ship them to you through China. But because of limits of natural conditions, it will be mainly China that helps you. What China lacks, we will provide. (Lau 2012, s. 165)

Mao var rausere enn Stalin og forsikret Ho om at «Whatever China has and Vietnam needs, we will provide».

Hjelpen fra Sovjet og Kina kom ikke bare i 1950, men varte helt til og etter at Nord-Vietnam vant over Sør i 1975.

Kilder:

  • Duiker, W. J. (2000). Ho Chi Minh. New York: Hyperion.
  • Lau, A. (2012). Southeast Asia and the Cold War. Milton Park, Abingdon, Oxon: Routledge.
  • Zhai, Q. (2000). China and the Vietnam wars 1950-1975. Chapel Hill: University of North Carolina.
  • Trần Đĩnh (2014). Đèn Cù (1). Người Việt books.

 

1 kommentar

Filed under Hanoi-regimet, I dag i historien

13. oktober 1964: Khrusjtsjov avsettes

På denne dag: I morgen for 50 år siden ble partiformann Khrusjtsjov avsatt som Sovjetunionens toppleder. Han hadde vært på ferie ved Svartehavet da han den 12. oktober 1964 ble kalt tilbake til et møte i Moskva. På møtet den 13. og 14. oktober ble han avsatt, angivelig fordi han hadde ført en sterkt personlig preget politikk, hans landbrukspolitikk hadde vært forfeilet og han hadde skadet forholdet til Kina (ifølge SNL). Som Sovjetunionens toppsjef tok han mange beslutninger som hadde betydning for verdenssamfunnet den gangen og for nåtiden. For eksempel besluttet han å gi Krim-halvøya til Ukraina i 1954, et vedtak som Putin nå prøver å omgjøre.

Hvor mye betydde Khrusjtvjov for Nord-Vietnam og Vietnamkrigen?

Tydeligvis ikke så mye som hans forgjenger Stalin, som ga Ho Chi Minh en varm velkomst til kommunistsiden i den kalde krigen. Av Stalin lærte Ho Chi Minh terror mot rivaliserende grupper og folk som sto i veien for revolusjonen. Etter Stalins død i 1953 ble befolkningen i Vietnam som var under Ho Chi Minhs kontroll, beordret til å arrangere landesorg.

Og Khrusjtsjov var ikke så spandabel overfor Nord-Vietnam som etterfølgeren Leonid I. Bresjnev, som i 1970-75 supplerte  nordvietnameserne med moderne stridsvogner og missiler som var avgjørende for seieren over Sør.

Faktisk var forholdet mellom Sovjet og Vietnam ganske lunkent under Khrusjtsjovs ledelse. Han besøkte mange land (bl.a. Norge i 1964), men var aldri i Nord-Vietnam.

Mens Nord-Vietnam ønsket å erobre Sør med militære midler, talte Khrusjtsjov om «fredelig sameksistens» mellom kommunistiske og kapitalistiske land. Ikke fordi han ikke ville at kommunistene skulle knuse kapitalismen, men han ville vinne ved hjelp av økonomisk konkurranse. Han fridde til land som satt på gjerdet. Derfor mottok Indonesia, et «alliansefritt land», mer sovjetisk hjelp enn Nord-Vietnam gjorde fra 1959 til 1965. Se mitt tidligere innlegg om den kalde krigen i Asia.

Khrusjtsjov mislikte at Nord-Vietnam brøt Genève-avtalen i Laos og at Nord-Vietnam støttet kommunistene i Sør (Gaiduk 2003, s. 210). Til gjengjeld fordømte haukene i Nord-Vietnam «revisjonismen» – som Khrusjtsjov representerte – fordi de såkalte revisjonistene «ikke tør å oppmuntre og støtte revolusjonære kriger som hadde som mål å svekke imperialismen og kapitalismen» (Asselin 2013, side 165). Krusjtsjovs «fredelige sameksistens» var heller ikke populær i Cuba. Fidel Castro stemplet sovjetlederen som «homo» fordi Khrusjtsjov ikke ville sende atomraketter mot USA. Nordvietnameserne trappet opp krigen mot Sør i perioden 1963/64 på tross av, og ikke på grunn av Khrusjtsjov.

På grunn av splittelsen mellom Kina og Sovjet gjorde begge land sine hoser grønne hos kameratene i Nord-Vietnam, som endte opp med å få krigsstøtte fra begge storebrødre. Selv mente Khrusjtsjov at nordvietnameserne viste utakknemlighet overfor Sovjet ved å nedtone sovjeternes våpenhjelp. Les 25. februar: Khrusjtsjovs syn på Vietnamkrigen.

 Kilder:

  • Asselin, P. (2013). Hanoi’s Road to the Vietnam War, 1954-1965 (1. utg.). Berkeley and Los Angeles, California: University of California Press.
  • Gaĭduk, I. V. (2003). Confronting Vietnam: Soviet policy toward the Indochina Conflict, 1954-1963. Washington, D.C. : Stanford, Calif.: Woodrow Wilson Center Press; Stanford University Press
  • Nistad, Bjørn (2013). Sovjetunionens utenrikspolitikk 1917-1991. [Oslo]: Vidarforlaget. Side 288-291.

1 kommentar

Filed under Hanoi-regimet, I dag i historien

22. mai: Nixons historiske besøk i Moskva

På denne dag: Den 22. mai 1972 var Nixon den første amerikanske presidenten som satte sine føtter i Moskva. Under oppholdet skrev han sammen med Bresjnev under SALT-avtalen (Strategic Arms Limitation Treaty), en ikke-spredningsavtale som skulle begrense antall atomvåpen. Tre måneder før Moskva-besøket hilste Nixon på Mao i Beijing. Disse to besøkene markerte en ny æra for USAs utenrikspolitikk, som la vekt på avspenning og kontakt mellom supermaktene i den kalde krigen.

I tiden mellom disse besøkene innledet nordvietnameserne en stor offensiv mot Sør, noe som i Vesten er kjent som påskeoffensiven. Nordvietnameserne utstyret seg med moderne sovjetiske missiler som sørvietnameserne bare kunne drømme om. For å stoppe sovjetiske skip med våpenforsyning til Nord-Vietnam ga Nixon ordre om å blokkere Nord-Vietnams havsområde. Bombefly ble også sendt til Nord-Vietnam.

Toppmøtet i Moskva ble derfor innledet med sovjetisk kritikk av USAs krigføring – som en formalitet. Deretter var det business as usual. På grunn av Watergates-skandalen måtte Nixon gå av i 1974. Fallhøyden var stor. Selv sa han: «Failure is not falling down. Failure is falling down and not getting up again to continue life’s grace.»

En hemmelig liberaler. I en artikkel om Nixon oppjusterer professor Bernt Hagtvet vårt minne om Nixon:

«Nominelt var Nixon kvekar, men til liks med Reagan bar han ikkje religionen på mansjettknappane. Samanlikn då med George W. Bush. Nixon ville ikkje ha noko å gjera med kristendomsfundamentalistane, representerte til dømes ved TV-evangelistar som Pat Robertson.

Han stod langt frå den noverande Tea Party-rørsla. Han desegregerte sørstatsskulane, noko som korkje JFK eller JBJ (sic!) hadde fått til. Han etablerte miljøvern som lekk i offentleg politikk, skipa Environmental Protection Agency, fekk til fleire nasjonalparkar enn nokon amerikansk president. Og løyvde føderale pengar til kreftforsking. The New York Times kalla Nixon «ein heimleg liberalar».» (DAG OG TID 18.01.2013)

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien, Sør-Vietnam, USAs engasjement

Asia og den kalde krigen

Hva skjedde i landene i Sørøst-Asia i den kalde krigen? I 2012 kom boken «Cold War Southeast Asia» av Malcolm Murfett, som har 12 kapitler som belyser situasjonen i landene i Sørøst-Asia. Her gir jeg en ultrakort oppsummering:

Vietnam 1948: Når ble Vietnam med i den kalde krigen? Ifølge Ang Cheng Guan skjedde det i 1948. Forfatteren argumenterer for at frigjøringskrigen mot kolonimakten i Vietnam 1948 ble omdannet til en krig mellom kommunistene og antikommunistene.

Malaya 1948: Samme år brøt et kommunistopprør ut, og Malaysia ble satt under unntakstilstand inntil 1960. Kommunistlederen Chin Peng levde i eksil i Thailand inntil han døde i 2013.

Asia i den kalde krigen

Asia i den kalde krigen

Filippinene: Filippinene ble uavhengig fra USA i 1946. I perioden 1946 til 1957 hadde Filippinene en utenrikspolitisk linje som innebar nære forbindelser med USA. Fra 1957 skiftet filippinerne sitt utenrikspolitiske fokus fra total avhengighet av USA til en mer asiatisk og filippinsk politikk under president Garcia, men deres holdning var fortsatt sterkt antikommunistisk. Etter at Ferdinand Marcos ble president i 1965, fortsatte han nært samarbeid med USA. Han sendte en militær gruppe til Sør-Vietnam. På slutten av 1960-tallet økte uro i landet på grunn av kommunistpartiet og militante muslimer. Marcos satte landet under militær unntakstilstand i 1972.

Singapore: kommunistene dannet en opposisjon internt i People’s Action Party (PAP) ledet av Lee Kuan Yew. I februar 1963 gjennomførte Lee Kuan Yew et kupp som fjernet kommunistene fra partiet. Singapore fikk sin uavhengighet i 1963, men ble skilt fra Malaysia i 1965. Bekymringen for kommunistenes opprør preget politikken i Singapore i den kalde krigen.

Thailand: Med 2000 kilometers grense mot Indokina var Thailand en aktive deltaker i Vietnamkrigen. Thailand hadde mange militære baser for amerikanere og hadde en militær divisjon som kjempet mot kommunistene i Sør-Vietnam.

Kambodsja og Laos: begge land ble brukt som militære baser for kommunistene fra Nord-Vietnam, men offisielt forsøkte landene å være nøytrale.

Indonesia: I begynnelsen av 1960-tallet var kommunistpartiet i Indonesia (PKI) det største utenfor Sovjetunionen og Kina. Indonesia var den største mottakeren av hjelp fra Sovjet og fikk mer sovjetisk hjelp enn Nord-Vietnam (Boden 2008).I perioden 1958 til 1965 kjøpte Indonesia masse våpen fra Sovjet, som f.eks. 123 MIG-jagerfly, 12 ubåter og 24 bombefly. I 1963 lanserte Indonesias president Sukarno en «knus Malaysia«-kampanje siden Indonesia så på Malaysia-Singapore-unionen som en trussel fra imperialistene. Den væpnede konflikten med Malaysia varte til 1966 da Suharto overtok makten i Indonesia. I motsetning til Sukarno som følte seg truet av imperialistene utenfra, ville Suharto konsentrere seg om å bli kvitt kommunistene i landet. De som ble mistenkt for å være medlem i PKI, ble drept. Estimatene varierte fra 250.000 til en million drepte. Se filmen «The act of killing«, en dokumentar av Joshua Oppenheimer og Christine Cynn.

Se også:

  • Wade, G. (2009). The beginnings of a ‘Cold War’ in Southeast Asia: British and Australian perceptions. Journal of Southeast Asian Studies, 40(Special Issue 03), 543-565. doi: doi:10.1017/S0022463409990063
  • “Asian Cold War Symposium,” Journal of Southeast Asian Studies 40 (October 2009): 441-565. (2010). H-Diplo Roundtable Reviews, XI(30).
  • Guan, A. C. The Cold War in Southeast Asia The Oxford Handbook of the Cold War Oxford University Press.
  • McMahon, R. J. (1988). The Cold War in Asia: Toward a New Synthesis? Diplomatic History, 12(3), 307-327. doi: 10.1111/j.1467-7709.1988.tb00478.x
  • Boden, R. (2008). Cold War Economics: Soviet Aid to Indonesia. Journal of Cold War Studies, 10(3), 110 – 128.

Legg igjen en kommentar

Filed under Sør-Vietnam

30. januar 1950: Sovjet anerkjente DRV

På denne dag: I dag for 64 år siden anerkjente Sovjetunionen «Den demokratiske republikken Vietnam» (DRV), ledet av Ho Chi Minh. Anerkjennelsen kom to uker etter at Kina hadde gjort det samme den 18. januar 1950.

Debatten om Vietnamkrigen har i mange år fokusert på USAs rolle og tonet ned hvor mye våpenhjelp Nord-Vietnam fikk fra Sovjet og Kina.

Som kjent var Sovjet og Kina allierte med USA under andre verdenskrig. Etter krigens slutt i 1945 begynte de å skli fra hverandre, og den kalde krigen ble til på slutten av 1940-tallet. Da kommunist-Kina tok kontrollen over hele Kina i 1949, valgte Mao å stå sammen med Stalin mot USA og de allierte. I begynnelsen av 1950 sendte de vietnamesiske kommunistene en delegasjon til Kina for å be om våpenhjelp for å kjempe mot Bao Dai. Kina lovte hjelp til sine ideologiske kamerater i Vietnam. Delegasjonen fra kommunistpartiet i Vietnam reiste videre til Sovjetunionen og fikk 30.01.1950 både diplomatisk anerkjennelse og løfter om våpenhjelp.

Tsjekkoslovakia og Ungarn anerkjente DRV tre dager etterpå, den 2.2.1950.

Dermed valgte kommunistene i Vietnam å være med kommunistblokken i den kalde krigen.

Bøker og artikler om Sovjetunionens rolle i Vietnamkrigen:

  • Gaiduk, I. V. Containing the warriors: Soviet policy toward the Indochina conflict, 1960-65 (pp. S.58-76.). College Station: Texas A & M university press.
  • Gaiduk, I. V. The Vietnam war and Soviet-American relations, 1964-1973: new Russian evidence (Vol. 1995/96 :6-7, pp. S.232,250-258.). Washington.
  • Gaĭduk, I. V. (2003). Confronting Vietnam: Soviet policy toward the Indochina Conflict, 1954-1963. Washington, D.C. : Stanford, Calif.: Woodrow Wilson Center Press; Stanford University Press
  • Mehta, H. C. (2012). Soviet Biscuit Factories and Chinese Financial Grants: North Vietnam’s Economic Diplomacy in 1967 and 1968*. Diplomatic History, 36(2), 301-335. doi: 10.1111/j.1467-7709.2011.01024.x
  • Olsen, M. (2006a). Forging a new relationship: the Soviet Union and Vietnam, 1955. In P. M. Roberts (Ed.), Behind the Bamboo Curtain: China, Vietnam, and the World Beyond Asia (pp. S.97-126.). Washington, D.C.: Woodrow Wilson Center Press.
  • Olsen, M. (2006b). Soviet-Vietnam relations and the role of China, 1949-64: changing alliances. New York: Routledge.

 

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien

30. desember: Sovjetunionen 90 år

På denne dag: Den 30. desember 2012 er det 90 år siden Sovjetunionen ble dannet, som opprinnelig besto av Russland, Hviterussland, Ukraina og de transkaukasiske landene Georgia, Armenia og Aserbajdsjan. Siden dannelsen i 1922 var Sovjetunionen et diktatur, styrt av kommunistpartiet.

Ifølge «The Black Book of Communism» var Sovjetunionen ansvarlig for 20 millioner døde. I tillegg fantes det dødsofre som andre kommunistiske stater sto bak, som hadde fått inspirasjoner fra Sovjetunionen. I Vietnam er det estimert 1,7 millioner døde på grunn av kommunistregimet styrt fra Ha Noi, Nord-Vietnam.

Legg igjen en kommentar

Filed under I dag i historien