Musikk under krigen

På denne dag: I januar for 45 år siden dømte folkedomstolen i Hanoi, Nord-Vietnams hovedstad, en gruppe musikere til lange fengselsstraffer. Hovedpersonen, gitaristen Phan Thắng Toán, fikk en 15 års dom, mens hans bandmedlem Nguyễn Văn Lộc fikk 10 år. Deres «forbrytelse» var ifølge domstolen «å spre imperialistisk kultur og antirevolusjonær propaganda» og «å forgifte den yngre generasjonen med pessimistiske og reaksjonære sanger og å fremme en antiprogressiv og sex-orientert livsstil». Selv hevdet musikerne i retten i januar 1971 at de kun sang gamle sanger om kjærlighet.

De hadde dannet bandet i 1965 og spilte på oppdrag i brylluper. De sang det myndighetene kalte «nhạc vàng», eller «gul musikk», i motsetning til rød musikk som hedret partiets væpnede kamp for å «frigjøre» Sør-Vietnam.

I mars 1968 ble gruppen arrestert. I mai samme år kom den amerikanske forfatteren Susan Sontag på besøk i Hanoi, som æresgjest. Der fortalte den lokale forfatterforeningen henne at «we are very interested in American literature», slik regimet ønsket at de skulle fremstå. Det hørtes som musikk i hennes ører. Men tonen var annerledes når regimet kneblet sine egne artister. Sontag ble neppe fortalt om musikeren Toán og hans bandmedlemmer som satt bak lås og slå fordi de sang kjærlighetssanger. Slik var et totalitært regime slik Hannah Arendt beskrev det. Bandlederen Toán slapp ut av fengselet først i 1980 etter å ha sonet i 12 år. Han døde i 2004.

Å synge om kjærlighet var altså den store synden i Nord-Vietnam under krigen. I Sør-Vietnam, under et regime som norske lærebøker har stemplet som diktatorisk, var det derimot fritt fram å skrive, dikte og synge rett fra hjertet.

Hva skjedde med kjærlighetssangene etter Sør-Vietnams fall i 1975? Kjærlighet varer lengst, hvis vi skal låne uttrykket fra Giske Wildenvey. De sørvietnamesiske kjærlighetssangene ble sunget i smug under det nye regimet og fant til og med veien til Nord-Vietnam, selv de ble forbudt av kommunistene.

På nettet kan du lese mer om musikk fra Sør-Vietnam i bloggen til Hoàng Anh Tuấn, f.eks. Song of war #1 – Một Mai Giã Từ Vũ Khí (Farewell to Arms).

Turister som i dag kommer til Hanoi, kan forhåpentligvis besøke caféen «Cà phê Lộc Vàng», eller Caféen Gylden Lộc. Bandmedlemmet  Lộc overlevde 10 års fengsel og 4 års husarrest. Nå eier han caféen der «gul/gylden musikk», i tillegg til kaffe, serveres gjestene.

Referanser:

• Sontag S. Trip to Hanoi. Styles of Radical Will. New York: Farrar, Straus and Giroux; 1969:205-74.
• Risking life for pop music in wartime Vietnam på bbc.com
• Tiếng hát Lộc Vàng (vietnamesisk)